Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

oldtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidsbolk fra de eldste kjente samfunn og fram til middelalderen
  2. den eldste geologiske perioden, fra kambrium (2) til og med perm (3, 2)

Nynorskordboka 31 oppslagsord

oldtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidbolk frå dei eldste kjende samfunna og fram til mellomalderen
  2. den geologiske perioden frå kambrium (2) til og med perm (3, 2)

oldkyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den kristne kyrkja i oldtida (frå dei første kyrkjelydane og fram til byrjinga av 300-talet)

oldtidsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som eksisterte i oldtida, eller som hadde stordomstida si da

oldtidsby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

by som eksisterte i oldtida
Døme
  • grave ut ein oldtidsby

iberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som høyrde til eit folk som i oldtida budde i Iberia (no Pyrenéhalvøya)

helot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk heilotes, av helein ‘ta, gripe’

Tyding og bruk

i oldtida: slave for bystaten Sparta

halma

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk (h)alma ‘hopp, sprang’

Tyding og bruk

brettspel med brikker for to eller fire personar, kjent frå oldtida

minutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

koturne

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

sko med høg sole og hæl, nytta på scena av greske tragedieskodespelarar i oldtida