Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

oksidere

verb

Betydning og bruk

  1. (få et stoff til å) gi fra seg elektroner
  2. eldre betegnelse for å ta opp i seg oksygen;
    jamfør redusere (3)

Faste uttrykk

  • oksidert sølv
    sølv med et mørkt belegg av sølvsulfid

oksidering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjemisk reaksjon der et stoff gir fra seg elektroner;
jamfør oksidere (1)

oksidert sølv

Betydning og bruk

sølv med et mørkt belegg av sølvsulfid;

oksidasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjemisk reaksjon der et stoff avgir elektroner;
jamfør oksidere (1)

anløpe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om fartøy: gå innom, stoppe ved
    Eksempel
    • skipet anløper Bergen;
    • Kristiansand anløpes ikke lenger
  2. om metall: forandres, angripes på overflaten;
    Eksempel
    • sølv anløper lett
  3. gjenoppvarme herdet stål for å oppnå større seighet;

Nynorskordboka 7 oppslagsord

oksidere

oksidera

verb

Tyding og bruk

  1. (få eit stoff til å) gje frå seg elektron
  2. eldre nemning for å ta opp i seg oksygen;
    jamfør redusere (3)

Faste uttrykk

oksidering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk reaksjon der eit stoff gjev frå seg elektron;
jamfør oksidere (1)

oksidasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjemisk reaksjon der eit stoff gjev frå seg elektron;
jamfør oksidere (1)

oksidert sølv

Tyding og bruk

sølv som er mørkfarga av sølvsulfid;
Sjå: oksidere

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli rusta, kaste seg, oksidere
    • jern rustar lett;
    • ruste fast
  2. i overført tyding:
    • gammal kjærleik rustar ikkjeheld seg

Faste uttrykk

  • ruste opp
    bli øydelagd av rust

redusere

redusera

verb

Opphav

frå latin ‘føre tilbake’

Tyding og bruk

  1. setje ned, minke, avgrense
    Døme
    • redusere utgiftene
  2. i kjemi: (få eit stoff til å) ta opp elektron;
    fjerne oksygen frå eit stoff, motsett oksidere
  3. i matematikk:
    Døme
    • redusere ei likning, eit uttrykkforenkle og dra saman; korte

anløpe

anløpa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om fartøy: gå innom, stoppe ved
    Døme
    • ferja anløper kaia
  2. om metall: endre seg på overflata;
  3. varme opp att herda stål for å gjere det seigare og meir strekkfast;