Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (, 2) eller hjelp;

gagnlig

Eksempel

han er en nyttig person for klubben;
en nyttig oppfinnelse;
nyttige opplysninger

- allmenn-nyttig
- matnyttig

Faste uttrykk

gjøre seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

Artikkelside

nyttig idiot

Betydning og bruk

naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper;

Se: nyttig

Eksempel

lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

Artikkelside

gjøre seg nyttig

Betydning og bruk

hjelpe til;

Se: nyttig

Artikkelside

nyttevirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nyttig virkning eller funksjon
Eksempel
- hvilke nyttevirkninger vil den nye veien få?
nytteeffekt, virkningsgrad

Artikkelside

nettsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted på internett (1);

samling av nettsider som hører sammen

Eksempel

på nettstedet har de lagt ut mye nyttig informasjon

Artikkelside

brød

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brauð

Betydning og bruk

bakverk laget ved at mel, væske og gjær blir blandet til en deig og stekt
Eksempel
- bake brød;
- grovt brød;
- pølse med brød
brukt som etterledd i betegnelser for kaker og andre bakverk
- - flatbrød
  - knekkebrød
  - sukkerbrød
  - skolebrød
det som trengs for å overleve;
føde (1;
jamfør levebrød
Eksempel
- den enes død den annens brød

Faste uttrykk

brød og sirkus
mat og underholdning (i stedet for reformer og endringer i samfunnet)
folkelig misnøye kan kureres med brød og sirkus
brød og vin
symbol på Jesu legeme og blod i nattverden
dum som et brød
svært dum
ha i sitt brød
være arbeidsgiver for
sitte på vann og brød
sitte i fengsel
steiner for brød
noe verdiløst i stedet for noe nyttig
ta i sitt brød
ansette
tjene sitt brød
arbeide for å få inntekter
han tjente sitt brød som eiendomsmegler

Artikkelside

ørkesløs, ørkeslaus

adjektiv

Opphav

av samme opprinnelse som II yrke, egentlig ‘uten yrke’

Betydning og bruk

som ikke gjør noe nyttig;
slapp, passiv
Eksempel
- ørkesløse dagdrivere
unyttig, hensiktsløs, meningsløs
Eksempel
- ørkesløse spekulasjoner

Artikkelside

kuriosum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

raritet;

kuriositet

Eksempel

hun har huset fullt av kuriosa;
han nevnte det som et kuriosum;
boka var en blanding av nyttig informasjon og kuriosa

Artikkelside

kjekk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra tysk keck; beslektet med kvikk

Betydning og bruk

grei, hyggelig, real
Eksempel
- en knakende kjekk kar
om aktivitet, situasjon eller lignende: hyggelig, trivelig
Eksempel
- ha det kjekt;
- gjøre noe kjekt i helgen
tiltalende, attraktiv
Eksempel
- kjekk og pen
frisk (2, 4)
Eksempel
- være helt kjekk igjen
nyttig, praktisk
Eksempel
- et kjekt plagg;
- en kjekk bil
modig, freidig
Eksempel
- det var svært så kjekk du er;
- være kjekk i munnen

Artikkelside

steiner for brød

Betydning og bruk

noe verdiløst i stedet for noe nyttig;

Se: brød

Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig’

Tyding og bruk

som gjer eller er til nytte (, 2) eller hjelp;

gagnleg (1)

Døme

ein nyttig samfunnsborgar;
ei nyttig oppfinning;
ho gjev alltid nyttige råd

- matnyttig
- nevenyttig

Faste uttrykk

gjere seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane

Artikkelside

gjere seg nyttig

Tyding og bruk

hjelpe til;

Sjå: nyttig

Artikkelside

nyttig idiot

Tyding og bruk

naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper;

Sjå: nyttig

Døme

professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane

Artikkelside

nytteverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nyttig verknad eller funksjon
Døme
- den nye brua har stor nytteverknad
nytteeffekt, verknadsgrad

Artikkelside

brød

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brauð

Tyding og bruk

bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
Døme
- grovt brød;
- heimebakt brød;
- pølse med brød
brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
- - flatbrød
  - knekkebrød
  - sukkerbrød
  - wienerbrød
alt som trengst til å leve;
føde (1;
jamfør levebrød
Døme
- det daglege brød

Faste uttrykk

brød og sirkus
mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
brød og vin
symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
dum som eit brød
svært dum
ha i sitt brød
vere arbeidsgjevar for
staten har mange i sitt brød
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
ta i sitt brød
tilsette
han tek slektningar i sitt brød
tene sitt brød
arbeide for å få inntekter
han tente sitt brød på sjøen

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

kjekk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå tysk keck; samanheng med kvikk

Tyding og bruk

grei, snill, real
Døme
- ein kjekk kar;
- kjekke folk
om aktivitet, situasjon eller liknande: hyggjeleg, triveleg
Døme
- ei kjekk oppleving;
- ha det kjekt;
- det er kjekt å gå tur i skogen
tiltalande, attraktiv
Døme
- han var flink, kjekk og rik
frisk (2, 4)
Døme
- ho kjende seg ikkje heilt kjekk
nyttig, praktisk
Døme
- ein liten og kjekk bil
modig, djerv, freidig
Døme
- gjere seg kjekk

Artikkelside

fruktbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

grøderik (1), grornæm;
frodig (1);
follrik
Døme
- fruktbar jord;
- fruktbare planteslag
som har evne til å få avkom;
som lett blir med foster;
som økslar seg fort;
avlefør, fertil (1)
Døme
- ei fruktbar kvinne;
- i fruktbar alder;
- fruktbare dyreslag
i overført tyding: produktiv (2), utbyterik, nyttig (1), gjevande (2), (føremåls)tenleg
Døme
- eit fruktbart samarbeid;
- lite fruktbare framlegg

Artikkelside

kome godt med

Tyding og bruk

vere nyttig å ha;

Sjå: god

Døme

pengane vil kome godt med

Artikkelside

steinar for brød

Tyding og bruk

noko verdilaust i staden for noko nyttig;

Sjå: brød

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side: