Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 163 oppslagsord

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte

nytte 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, og lågtysk nutte; samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han har stor nytte av utdanninga si;
    • eg kan gjere nytte av desse boksane
  2. hjelp (1), teneste
    Døme
    • kan eg vere til nytte for deg?
    • ein veit aldri om den kjem til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjere nytte for seg
    vere til hjelp
  • gjere same nytta
    vere like god;
    kome ut på eitt
  • til inga nytte
    fåfengd (1, 1)
    • ho gjorde alt arbeidet til inga nytte

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane

nytten

adjektiv

Tyding og bruk

som nyttar eller tek vel vare på alt;
Døme
  • vere nytten om, på noko

resonansrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

holrom som gjev resonans (1)
Døme
  • nytte resonansrommet i munnhola når ein blæs på munnharpe

bruksforsking

substantiv hokjønn

Opphav

av bruk (1

Tyding og bruk

forsking med tanke på praktisk nytte;
til skilnad frå grunnforsking
Døme
  • i mange høve byggjer bruksforskinga på resultat frå grunnforskinga

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren

anvende

anvenda

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk an ‘til’ og wenden ‘vende (til eit visst føremål)'

Tyding og bruk

Døme
  • anvende tida si godt;
  • ein teknikk han sjeldan anvende
  • brukt som adjektiv
    • anvende og praktiske verkemiddel;
    • vel anvende pengar

Faste uttrykk

proletar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin proles ‘avkom’, opphavleg ‘person som berre gjer nytte med å avle barn’

Tyding og bruk

  1. person som lever av å selje arbeidskrafta si;
    Døme
    • proletarar i alle land, gå saman!
  2. medlem av samfunnsklasse som lever i fattigdom;
    person som ikkje eig noko