Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen

julemåned

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jólamánaðr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den travle julemåneden
  2. i norrøn tid: måned fra midt i desember til midt i januar

merkesmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt merkismaðr

Betydning og bruk

i norrøn tid: høy hirdembetsmann;

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omdannet av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn

Betydning og bruk

norrønt språk som ble talt på de skotske øyene fra vikingtiden og utover

neskonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i norrøn tid: vestnorsk vikinghøvding som bare rådde over et nes
  2. mektig handelsmann eller væreier, særlig i Nord-Norge

mytologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

  1. alle mytene (1 til et folk eller en kultur sett i sammenheng
    Eksempel
    • norrøn mytologi;
    • den greske mytologien
  2. samling av myter (1 om for eksempel en person eller et fenomen
    Eksempel
    • mytologien rundt bandet

norrønfilolog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har norrøn filologi som fag

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

helheim

substantiv hankjønn

Opphav

av hel (1

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: dødsrike

heiti

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt heiti

Betydning og bruk

i norrøn diktning: poetisk ord som brukes i stedet for et mer dagligdags ord