Bokmålsordboka
merkesmann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en merkesmann | merkesmannen | merkesmenn | merkesmennene |
Opphav
norrønt merkismaðrBetydning og bruk
i norrøn tid: høy hirdembetsmann;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en merkesmann | merkesmannen | merkesmenn | merkesmennene |