Bokmålsordboka
norn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en norn | nornen | norner | nornene |
Opphav
omdannet av norrønt norrǿnn; jamfør norrønBetydning og bruk
norrønt språk som ble talt på de skotske øyene fra vikingtiden og utover