Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen

isjiasnerve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor nerve som går fra korsryggen og nedover baksiden av låret og leggen

ha nerver av stål

Betydning og bruk

være kald og rolig uansett påkjenning;
Se: nerve

nervebunt

substantiv hankjønn

Opphav

av nerve

Betydning og bruk

  1. samling av nerver
  2. i overført betydning: svært nervøs person
    Eksempel
    • han er en eneste dirrende nervebunt

ikke ha/eie nerver

Betydning og bruk

være kald og rolig;
Se: nerve
Eksempel
  • hun har ikke nerver før kampen;
  • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer

nerveskjede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hylster rundt en nerve (1)

nervecelle, nerveselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nerve

Betydning og bruk

celle (4) som overfører impulser

ha sterke nerver

Betydning og bruk

ikke lide av nervøsitet;

-nervet, -nerva

adjektiv

Opphav

av nerve

Betydning og bruk

med slike nerver som førsteleddet angir;

ha frynsete/tynnslitte nerver

Betydning og bruk

være nervøs, særlig etter en påkjenning;
Se: nerve

Nynorskordboka 28 oppslagsord

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane

isjiasnerve

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor nerve som går frå krossryggen og nedover baksida av låret og leggen

ha nervar av stål

Tyding og bruk

vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar;
Sjå: nerve

ha nervar

Tyding og bruk

vere nervøs;
Sjå: nerve
Døme
  • ho hadde nervar før talen

treffe ein nerve

Tyding og bruk

treffe noko viktig;
Sjå: nerve
Døme
  • boka trefte ein nerve hjå lesarane

nerveslire, nerveslir

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hylster ikring ein nerve (1)

nervecelle, nerveselle

substantiv hokjønn

Opphav

av nerve

Tyding og bruk

celle (4) som overfører impulsar

-nerva

adjektiv

Opphav

av nerve

Tyding og bruk

i botanikk: med slike nervar som førsteleddet nemner;

ha frynsete/tynnslitne nervar

Tyding og bruk

vere nervøs, særleg etter ei påkjenning;
Sjå: nerve

ikkje ha/eige nervar

Tyding og bruk

vere kald og roleg;
Sjå: nerve
Døme
  • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
  • ho åtte ikkje nervar