Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
852 treff
Bokmålsordboka
317
oppslagsord
N
1
I
,
n
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstaven og språklyden
n
Eksempel
stor N
;
liten n
Artikkelside
n
2
II
symbol
Betydning og bruk
i matematikk
: symbol for et vilkårlig tall
Eksempel
finn den binære formen av tallet n
symbol for
nano-
Artikkelside
n
3
III
forkorting
Betydning og bruk
i grammatikk
:
forkorting
for
nøytrum
(1)
Artikkelside
billion
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bilioˊn
Opphav
fra
fransk
;
av
bi-
(
2
II)
og
million
Betydning og bruk
grunntallet 1 000 000 000 000
;
en million millioner
særlig i USA: tusen millioner
;
milliard
Artikkelside
briljantin
,
briljantine
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
briljantiˊn
;
briljangtiˊn
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
tettvevd, glansfullt stoff
parfymert olje for hår og skjegg
Artikkelside
proklitisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
proklisis
‘framoverbøying’
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (
for eksempel
(
a
)
n
for
han
i ‘(a)n Ola’)
Artikkelside
protein
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
prote-iˊn
Opphav
av
gresk
protos
‘først’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for en stor gruppe nitrogenholdige stoffer som fins i alle organismer der de ivaretar en rekke livsviktige oppgaver
;
eggehvitestoff
Faste uttrykk
animalsk protein
protein som kommer fra dyr
vegetabilsk protein
protein som kommer fra planter
Artikkelside
mutter
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
fatter
Betydning og bruk
mor
(1)
Eksempel
mutter, hvor er jakka mi?
mutteren kommer snart hjem
;
mutter’n er ute
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Betydning og bruk
trekke seg (langsomt) tilbake
;
gå til side
Eksempel
kjøretøy skal
vike
for trafikk fra høyre
;
natta må
vike
for dagen
;
hun
viker
ikke tilbake for å bruke makt
;
vike
av fra kursen
;
vike
unna, til side(n)
forlate
,
oppgi
Eksempel
vike
formannsplassen
;
vike
prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
epidemien er på vikende front
Artikkelside
benzen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
benseˊn
Opphav
av
benzo
og
-en
(
1
I)
Betydning og bruk
fargeløs, giftig væske som er det enkleste
hydrokarbonet
, brukes
blant annet
til framstilling av en mengde viktige forbindelser i kjemisk industri
;
jamfør
derivat
Artikkelside
Nynorskordboka
535
oppslagsord
N
1
I
,
n
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
konsonantlyden og bokstavteiknet
n
Døme
stor N
;
liten n
Artikkelside
n
2
II
symbol
Tyding og bruk
i
matematikk
: symbol for eit vilkårleg tal
Døme
finn den binære forma av talet n
symbol for
nano-
Artikkelside
n
3
III
forkorting
Tyding og bruk
i grammatikk: forkorting for
nøytrum
(1)
Artikkelside
billion
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bilioˊn
Opphav
frå
fransk
;
av
bi-
(
2
II)
og
million
Tyding og bruk
grunntalet 1 000 000 000 000
;
ein million millionar
særleg
i USA: tusen millionar
;
milliard
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
brigsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brigsl
n
Tyding og bruk
det å brigsle
;
klander, påtale
Artikkelside
briljantin
,
briljantine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
briljantiˊn
;
briljangtiˊn
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
tettvove, glansfullt tøy
parfymert olje for hår og skjegg
Artikkelside
proklitisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
proklisis
‘framoverbøying’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (
til dømes
(
a
)
n
for
han
i ‘(a)n Ola’)
Artikkelside
prion
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
prioˊn
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
smittestoff av protein som kan gje alvorleg, livstruande sjukdom
Artikkelside
platan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
plataˊn
Opphav
av
gresk
platys
‘flat, brei’
Tyding og bruk
tre av slekta
Platanus
med blad som liknar blada på
løn
(
2
II)
og bork som skalar av i store flak
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100