Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

måke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

måse

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt már; jamfør norrønt tilnavn mási og mellomnorsk tilnavn máki

Betydning og bruk

fugl i måkefamilien, særlig av slekta Larus, for eksempel fiskemåke, gråmåke og hettemåke
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

måse

substantiv hankjønn

måke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av norrønt már; jamfør norrønt tilnamn mási og mellomnorsk tilnamn máki

Tyding og bruk

fugl i måsefamilien, særleg av slekta Larus, til dømes fiskemåse, gråmåse og hettemåse
Artikkelside

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund;
    • dei vogga seg i dansen
Artikkelside

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg lågtysk

Tyding og bruk

  1. svelgje grådig og snøgt;
    svelgje heil, gløype
    • sluke maten;
    • måsen sluker fisken;
    • sluke i seg noko;
    • han gjekk under og slukte vatn – fekk i seg;
    • sluke orda – uttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord
  2. leggje under seg
    • dei store landa sluker dei små;
    • sluke med auga – sjå på (noko(n)) med attrå;
    • sluke kvart ord – følgje ihuga med
  3. fylle, ta opp
    • arbeidet sluker all mi tid
    • omnen sluker mykje ved
    • tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
    • mørkeret slukte henne – ho kom bort i mørkeret
Artikkelside