Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

mundering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra middelhøytysk , opprinnelig ‘utrustning’; jamfør montere

Betydning og bruk

eldre betegnelse for soldatuniform;

mundur

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Betydning og bruk

mundering, klesdrakt, habitt

Faste uttrykk

i full mundur
med fullt utstyr