Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør mobil (

Betydning og bruk

det å være mobil (;

evne til å flytte seg;

bevegelsesevne

Eksempel

trene opp mobiliteten etter skaden;
sosial mobilitet

Artikkelside

ingeniørvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av en hær som har ansvar for mobilitet og beskyttelse mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske stridsmidler

Artikkelside

førlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være før (, 1), for eksempel når det gjelder fysisk mobilitet, syn eller hørsel

Eksempel

etter ulykken fikk han nedsatt førlighet i den ene foten;
få førligheten tilbake

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

mobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mobil (

Tyding og bruk

det å vere mobil (;

evne til å flytte seg;

rørsleevne

Døme

trene opp mobiliteten etter skaden;
sosial mobilitet

Artikkelside

ingeniørvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein hær som har ansvar for mobilitet og vern mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske stridsmiddel

Artikkelside

førleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fǿrleikr, -leiki

Tyding og bruk

det å vere før (, 1), til dømes når det gjeld fysisk mobilitet, syn eller høyrsel

Døme

leggje til rette for personar med nedsett førleik;
han trente opp førleiken

Artikkelside