Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør mobil (2

Betydning og bruk

det å være mobil (2;
evne til å flytte seg;
Eksempel
  • trene opp mobiliteten etter skaden;
  • sosial mobilitet

ingeniørvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av en hær som har ansvar for mobilitet og beskyttelse mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske stridsmidler

førlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være før (1, 1), for eksempel når det gjelder fysisk mobilitet, syn eller hørsel
Eksempel
  • etter ulykken fikk han nedsatt førlighet i den ene foten;
  • førligheten tilbake