Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mista

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Betydning og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Eksempel
  • de mistok ham for å være en opprører

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside

mista seg

Betydning og bruk

ta feil;
Se: mista
Eksempel
  • de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

mista, mistake

mistaka

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Tyding og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Døme
  • han har misteke henne for ei anna

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • dei mistok seg skamleg
Artikkelside

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside

oppsagd

adjektiv

Opphav

jamfør seie

Tyding og bruk

som har mista jobben
Døme
  • ein oppsagd arbeidar
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside

overkokt

adjektiv

Tyding og bruk

som er kokt for lenge og har mista konsistens og smak
Døme
  • overkokte grønsaker
Artikkelside

motfallen

adjektiv

Opphav

av mot (1

Tyding og bruk

som har mista motet;
nedslått, mismodig
Døme
  • kjenne seg oppgjeven og motfallen
Artikkelside

marknadsdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av marknaden for ei viss vare som ei verksemd står for
Døme
  • dei har mista marknadsdelar til den nye konkurrenten
Artikkelside

innsamlingsaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksjon (1) for å samle inn noko, ofte pengar til eit godt føremål
Døme
  • dei starta ein innsamlingsaksjon for familien som mista huset sitt i brannen;
  • innsamlingsaksjonen på nettet har alt fått inn over 100 000 kroner
Artikkelside

bortkasta

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av kaste (2 og bort

Tyding og bruk

(brukt) til inga nytte;
Døme
  • bortkasta tid;
  • bortkasta pengar
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand
Artikkelside
Side 1 av 6