Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

brennemerke 2

verb

Opphav

jamfør merke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ble slått, sparket og brennemerket med sigaretter;
    • under slaveriet ble slaver brennemerket
  2. i overført betydning: sette vanærende stempel på noens navn eller rykte;
    Eksempel
    • bli brennemerket for livet;
    • holdninger som brennemerket en hel minoritet

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘ødeleggelse’

Betydning og bruk

organisert voldelig angrep på en etnisk eller religiøs minoritet, særlig brukt om jødeforfølgelse;

majoritet

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin maioritatis, genitiv av maioritas

Betydning og bruk

de fleste;
flertall, storpart;
motsatt minoritet
Eksempel
  • være i majoritet i en forsamling;
  • majoritet ved en avstemning

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

minoritetsgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe som består av en minoritet (2)

minoritetsspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som blir brukt av en minoritet (2) i et land

mindretall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minste del av en samling eller gruppe;
mengde som utgjør mindre enn halvparten av en gruppe;
Eksempel
  • høre til mindretallet

Faste uttrykk

  • i mindretall
    i en situasjon der en har flertallet mot seg

kulturell appropriasjon

Betydning og bruk

det å ta noe fra en kultur og sette det inn i en annen;
oftest brukt når personer som tilhører en kulturell majoritet, tar i bruk elementer fra en kulturell minoritet;

fordrivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å fordrive
Eksempel
  • fordrivelse av en minoritet

Nynorskordboka 10 oppslagsord

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk ‘øydelegging’

Tyding og bruk

organisert valdeleg åtak på ein etnisk eller religiøs minoritet, særleg brukt om jødeforfølging;

majoritet

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin maioritatis, genitiv av maioritas

Tyding og bruk

dei fleste;
fleirtal, storpart;
motsett minoritet
Døme
  • vere i majoritet i ei forsamling;
  • få majoritet ved ei røysting

minoritetsgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som består av ein minoritet (2)

nasjonal minoritet

Tyding og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Sjå: minoritet
Døme
  • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

minoritetsspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som blir brukt av ein minoritet (2) i eit land;

kulturell appropriasjon

Tyding og bruk

det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet;

mindretal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

minste delen av ei samling eller gruppe;
mengd mindre enn halvparten;
Døme
  • høyre til mindretalet i ei røysting;
  • det svensktalande mindretalet i Finland

Faste uttrykk

  • i mindretal
    ha fleirtalet mot seg

undermengd, undermengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dette gjeld berre ei undermengd i folket

appropriasjon

substantiv hankjønn

Uttale

apropriasjoˊn

Opphav

frå latin; av appropriere

Tyding og bruk

det å gjere noko som tilhøyrer andre, til sitt eige;
Døme
  • forfattarens appropriasjon av ei historie frå røynda

Faste uttrykk

  • kulturell appropriasjon
    det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
    oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet