Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

middels

adjektiv

Opphav

genitiv av middel (1; jamfør middel-

Tyding og bruk

gjennomsnittleg (i storleik, verdi eller liknande)
Døme
  • selskapet hadde ei middels avkastning dette året
  • brukt som adverb
    • middels flink;
    • middels høg
  • brukt som substantiv
    • prestere over middels

bris 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

svak til mellomsterk vind med styrke frå 3,4 til 10,7 meter per sekund
Døme
  • sørvestleg bris;
  • ein vårkveld med mild bris

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
  • laber bris
    moderat vind med styrke frå 5,5 til 7,9 meter per sekund
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund

frisk bris

Tyding og bruk

middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund;
Sjå: bris, frisk

ordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordinarius ‘ordna’; jamfør ordinere

Tyding og bruk

  1. sedvanleg, regulær
    Døme
    • halde ordinær generalforsamling;
    • det ordinære toget går kl. 15
  2. som ikkje merkjer seg ut;
    middels, måteleg
    Døme
    • ein høgst ordinær prestasjon

moderato 2

adverb

Opphav

frå italiensk; jamfør moderat

Tyding og bruk

i musikk: middels fort;
i tempo mellom andante (2 og allegro (2

mellomlang

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om fysisk utstrekning: som er mellom kort og lang
    Døme
    • mellomlange toppturar
  2. om tid: som strekk seg over eit middels langt tidsrom
    Døme
    • på kort og mellomlang sikt

mellomvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

middels tung vektklasse i boksing og liknande idrettsgreiner

mellomdistanserakett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

missil med middels lang rekkjevidd;
til skilnad frå langdistanserakett

måteleg 2

adjektiv

Opphav

norrønt mátuligr; av lågtysk matelik

Tyding og bruk

  1. Døme
    • måteleg bør er best
    • brukt som adverb:
      • måteleg stor
  2. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • eg likte det berre så måteleg

andregrads

adjektiv

Opphav

genitiv av andregrad

Tyding og bruk

  1. som er av andre grad eller på andre nivå i ein rangstige
    Døme
    • andregrads brannskadar
  2. i matematikk: som er av andre potens
    Døme
    • likninga er andregrads

Faste uttrykk

  • andregrads forbrenning
    middels alvorleg form for forbrenningsskade;
    andregradsforbrenning
    • ei andregrads forbrenning er svært smertefull