Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

merkverdig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
underlig
Eksempel
- en merkverdig type
interessant, beundringsverdig
Eksempel
- merkverdige fjellformasjoner;
- en merkverdig begavelse;
- ikke være merkverdig på noen måte

Artikkelside

kuriosum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

raritet;

kuriositet

Eksempel

hun har huset fullt av kuriosa;
han nevnte det som et kuriosum;
boka var en blanding av nyttig informasjon og kuriosa

Artikkelside

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

rar;

merkverdig (1), besynderlig;

påfallende

Eksempel

et kuriøst påfunn

Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

sjeldenhet;

raritet

Eksempel

han samler på kuriositeter;
forslaget framstod som en kuriositet;
som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

for kuriositetens skyld
for moro skyld;
som en artig tilleggsopplysning
de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

Artikkelside

krumspring

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk krumspring, opprinnelig ‘hopp med krumme bein’; jamfør krum

Betydning og bruk

komisk, klossete hopp
i overført betydning: påfallende, merkverdig oppførsel
Eksempel
- han har gjort mangt et politisk krumspring

Artikkelside

merkverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være merkverdig;

merkverdig ting eller handling

Artikkelside

besynderlig

adjektiv

Uttale

besynˊderli

Opphav

fra lavtysk; av synderlig

Betydning og bruk

som stikker seg ut;

merkverdig (1), rar, underlig

Eksempel

det var da en besynderlig oppførsel;
et besynderlig utseende;
være kledd på en høyst besynderlig måte

Artikkelside