Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1017 treff
Bokmålsordboka
504
oppslagsord
men
1
I
,
mein
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mein
Betydning og bruk
kroppslig skade
Eksempel
komme fra ulykken uten
men
;
få varig
men
av noe
Faste uttrykk
til mens
til hinder eller bry
de var ingen til
mens
Artikkelside
men
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
men
(
3
III)
Betydning og bruk
ulempe
,
hake
(
2
II
, 2)
,
aber
Eksempel
det er et stort
men
ved planen
Faste uttrykk
om og men
innvendinger og motsigelser
;
forbehold
,
tvil
de gjorde jobben uten noe om og men
;
etter mye om og men dro de til slutt
;
ta fatt etter mye om og
men
Artikkelside
men
3
III
konjunksjon
Opphav
fra
svensk
og
,
dansk
;
samme opprinnelse som
norrønt
meðan
‘mens’, påvirket av
lavtysk
men, man
‘bare, unntatt’
Betydning og bruk
brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
Eksempel
arbeide raskt,
men
unøyaktig
;
jeg kunne ha gjort det,
men
jeg ville ikke
;
han er ikke lys,
men
mørk
og (likevel)
sist,
men
ikke minst
;
lite,
men
godt
brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
Eksempel
ja, det er nok et viktig poeng,
men
vi må komme tilbake til hovedsaken
brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
Eksempel
men
ta da ikke slik på vei!
men
i all verden, hva er dette?
Artikkelside
mene
,
meine
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meina
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ha i tankene
;
tenke på
;
sikte til
Eksempel
det
mener
du ikke!
si det en
mener
;
jeg skjønner ikke hva du
mener
ha til hensikt
Eksempel
hun mente ikke å gjøre noe galt
;
det var ikke så galt ment som det var sagt
;
mene alvor
;
han mente det godt
tro, synes
Eksempel
jeg
mener
at jeg så det i avisen i går
;
han visste ikke hva han skulle
mene
om den saken
brukt for å framheve noe som et faktum
Eksempel
ja, det skulle jeg
mene
!
Faste uttrykk
mene på
ha til hensikt
hun var ment på å reise
Artikkelside
kontra
2
II
preposisjon
Opphav
gjennom
italiensk
;
fra
latin
Betydning og bruk
i forhold til
;
imot
Eksempel
vurdere fly
kontra
andre transportmidler
;
individ
kontra
fellesskap
Faste uttrykk
pro og kontra
for og imot
;
pro et contra
slå kontra
gjøre motstand
;
slå tilbake
gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo
kontra
mene det motsatte
;
ombestemme seg
han slo kontra og sa at han likevel ville være med
Artikkelside
opprinnelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som var der fra først av
;
opphavlig
Eksempel
den
opprinnelige
bebyggelsen i byen
brukt som adverb: i begynnelsen
opprinnelig tenkte vi å rive huset, men så pusset vi det opp i stedet
ekte, naturlig,
uforfalsket
Eksempel
opprinnelige
følelser
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
ramen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
raˊmen
Opphav
gjennom
japansk
, fra
(primært han-)kinesisk
Betydning og bruk
matrett av nudler i buljong, servert med (kjøtt og) grønnsaker
Artikkelside
det er rart med det
Betydning og bruk
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
;
Se:
rar
Eksempel
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside
rammeplan
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plan som gir en oversikt over noe som skal utføres, men uten utarbeidede detaljer
;
langtidsplan
Artikkelside
Nynorskordboka
513
oppslagsord
men
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
men
(
2
II)
Tyding og bruk
ulempe
,
hake
(
2
II
, 2)
,
aber
Døme
det er eit stort men ved planen
Faste uttrykk
om og men
innvendingar og motseiingar
;
atterhald
(1)
,
tvil
(1)
dei gjorde jobben utan noko om og men
;
etter mykje om og men kom vi endeleg av garde
;
ta fatt etter mykje om og men
Artikkelside
men
2
II
konjunksjon
Opphav
frå
svensk
og
,
dansk
,
innverknad
frå
lågtysk
men, man
‘berre, unnateke’
;
same opphav som
med
(
3
III)
Tyding og bruk
brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking
og liknande
Døme
han er ikkje lys, men mørk
;
dei håpte på solskin, men det vart regn
;
arbeide raskt, men unøyaktig
og (likevel)
det var lite, men godt
;
sist, men ikkje minst
;
eit glas til, takk, men kaldt!
brukt til å innleie eit brot på samanhengen
Døme
ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål
;
enn
(
2
II)
Døme
men i all verda, kva er dette?
men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside
retningsvisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy
;
jamfør
blinklys
(2)
Døme
bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
Døme
kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga
Artikkelside
kontra
2
II
preposisjon
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
Tyding og bruk
imot, andsynes, i høve til
Døme
buss kontra privatbil
Faste uttrykk
pro og kontra
for og imot
;
pro et contra
slå kontra
gjere motstand
;
slå tilbake
gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
meine det motsette
;
ombestemme seg
sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel
Artikkelside
programhelt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som står oppført som deltakar (i idrett, underhaldning og anna), men som ikkje møter opp
Artikkelside
det er rart med det
Tyding og bruk
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
;
Sjå:
rar
Døme
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
Artikkelside
ramen
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
raˊmen
Opphav
gjennom
japansk
, frå
(primært han)-kinesisk
Tyding og bruk
matrett av nudlar i buljong, servert med (kjøt og) grønsaker
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
rammeplan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plan som gjev eit oversyn over noko som skal setjast i verk, men utan utarbeidde detaljar
;
langtidsplan
Artikkelside
formell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
same opphav som
formal
Tyding og bruk
etter reglane
;
som gjeld den ytre forma
Døme
det var formelle feil i framgangsmåten
;
sende formell klage
;
formelt er det slik, men ikkje reelt
;
alle grupper har ein formell eller uformell leiar
som held strengt på formene
;
korrekt
(1)
,
stiv
(6)
,
kjølig
(2)
Døme
formell atmosfære
;
ei formell samtale
Faste uttrykk
formelt subjekt
ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100