Avansert søk

1017 treff

Bokmålsordboka 504 oppslagsord

men 1, mein

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mein

Betydning og bruk

kroppslig skade
Eksempel
  • komme fra ulykken uten men;
  • få varig men av noe

Faste uttrykk

  • til mens
    til hinder eller bry
    • de var ingen til mens

men 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av men (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er et stort men ved planen

Faste uttrykk

  • om og men
    innvendinger og motsigelser;
    forbehold, tvil
    • de gjorde jobben uten noe om og men;
    • etter mye om og men dro de til slutt;
    • ta fatt etter mye om og men

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

opprinnelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som var der fra først av;
    opphavlig
    Eksempel
    • den opprinnelige bebyggelsen i byen
    • brukt som adverb: i begynnelsen
      • opprinnelig tenkte vi å rive huset, men så pusset vi det opp i stedet
  2. ekte, naturlig, uforfalsket
    Eksempel
    • opprinnelige følelser

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

ramen

substantiv hankjønn

Uttale

raˊmen

Opphav

gjennom japansk, fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

matrett av nudler i buljong, servert med (kjøtt og) grønnsaker

det er rart med det

Betydning og bruk

brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse;
Se: rar
Eksempel
  • én øl ble til to, det er rart med det;
  • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene

rammeplan

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plan som gir en oversikt over noe som skal utføres, men uten utarbeidede detaljer;
langtidsplan

Nynorskordboka 513 oppslagsord

men 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av men (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er eit stort men ved planen

Faste uttrykk

  • om og men
    innvendingar og motseiingar;
    atterhald (1), tvil (1)
    • dei gjorde jobben utan noko om og men;
    • etter mykje om og men kom vi endeleg av garde;
    • ta fatt etter mykje om og men

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som med (3

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

programhelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som står oppført som deltakar (i idrett, underhaldning og anna), men som ikkje møter opp

det er rart med det

Tyding og bruk

brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting;
Sjå: rar
Døme
  • det er rart med det, men ein ven seg til det meste

ramen

substantiv hankjønn

Uttale

raˊmen

Opphav

gjennom japansk, frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

matrett av nudlar i buljong, servert med (kjøt og) grønsaker

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

rammeplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan som gjev eit oversyn over noko som skal setjast i verk, men utan utarbeidde detaljar;
langtidsplan

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt