Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

mare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mara

Betydning og bruk

  1. i folketro: kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover;
    jamfør mareritt
  2. i overført betydning: plage, lidelse
    Eksempel
    • de synes det er en mare å være på skolen

Faste uttrykk

  • flygende mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Betydning og bruk

flatt, leiret og fruktbart kystområde som er oppstått ved avleiringer fra havet

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim; maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mare ‘hav’

Betydning og bruk

som gjelder eller er knyttet til hav, strand eller sjøfart
Eksempel
  • maritimt personell;
  • ta en maritim utdanning;
  • Norges maritime forbindelser

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima

marsvin

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk egentlig ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, samme opprinnelse som latin mare ‘hav’

Betydning og bruk

liten søramerikansk gnager som har korte bein og mangler hale;
Cavia porcellus
Eksempel
  • ha et marsvin som kjæledyr

morass

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom gammelfransk og lavtysk maras, fra middelalderlatin mariscum, av latin mare ‘hav’; beslektet med marsk

Betydning og bruk

myrlendt terreng;

flygende mare

Betydning og bruk

tak (2, 1) i bryting;
Se: mare

marekost

substantiv hankjønn

Opphav

av mare

Betydning og bruk

maredrøm

substantiv hankjønn

Opphav

av mare

Betydning og bruk

ri noen som en mare

Betydning og bruk

være en stor plage for noen;
Se: mare
Eksempel
  • de økonomiske vanskene red henne som en mare

marin

adjektiv

Opphav

fra latin , av mare ‘hav’

Betydning og bruk

som gjelder havet
Eksempel
  • marin økologi;
  • marine snegler;
  • marine planter

Faste uttrykk

  • marin grense
    høyeste nivå som havet hadde etter siste istid

Nynorskordboka 20 oppslagsord

mare 2

mara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘knuse’

Tyding og bruk

  1. skubbe eller grave smått;
    gnage
    Døme
    • sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
  2. spørje og grave;

mare 3

mara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg same opphav som mare (2

Tyding og bruk

gli, sige seint framover
Døme
  • mare seg fram

mare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mara

Tyding og bruk

  1. i folketru: kvinneleg vette som set seg på brystet til ein som søv;
    jamfør mareritt
    Døme
    • få mara
  2. i overført tyding: plage, liding
    Døme
    • gatestubben er ei mare for bilistane

Faste uttrykk

  • flygande mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare

maren

adjektiv

Opphav

av norrønt merja; jamfør mare (2

Tyding og bruk

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

flatt, leirete og fruktbart kystområde som er laga av avleiringar frå havet

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim; maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart
Døme
  • ta ei maritim utdanning;
  • fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima

marsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, same opphav som latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

liten søramerikansk gnagar som har korte bein og manglar hale;
Cavia porcellus
Døme
  • ha eit marsvin som kjæledyr

morass

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom gammalfransk og lågtysk maras, frå mellomalderlatin mariscum, av latin mare ‘hav’; samanheng med marsk

Tyding og bruk

myrlendt terreng;

morken

adjektiv

Opphav

norrønt morkinn; samanheng med murke og mare (2

Tyding og bruk

Døme
  • eit morke tre;
  • eit morke golv;
  • morkne gummistøvlar

flygande mare

Tyding og bruk

tak (2, 1) i bryting;
Sjå: mare