Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 517 oppslagsord

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære

lære 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av tysk Lehre; same opphav som lære (1

Tyding og bruk

  1. modell til å arbeide etter;
  2. måleverktøy for små lengder, tjukkleikar og djupner

bremse 2

bremsa

verb

Tyding og bruk

  1. minke eller stogge farten;
    Døme
    • sjåføren bremsa for ein fotgjengar;
    • lære ungane å bremse med skia
  2. i overført tyding: dempe;
    halde att
    Døme
    • bremse nedgangen i økonomien;
    • bremse fråflyttinga
    • brukt som adjektiv:
      • tiltaka hadde ein bremsande verknad
  3. roe ned hest ved å bruke bremse (1, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    setje ned farten (ved å bruke bremse)
    • han greidde ikkje å bremse ned i tide
  • bremse opp
    stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse)
    • ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
    • epidemien er i ferd med å bremse opp

oppsede

oppseda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i;
Døme
  • oppsede barna til gagns menneske
  • brukt som adjektiv:
    • lærebøker med ein oppsedande verknad

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘song’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: (lære om) fonetiske fenomen som omfattar rekkjer av språklydar (til dømes stavingar og ord), mellom anna trykk og tonelag
  2. lære om (antikk) versekunst: verselære bygd på stavingslengd

protestantisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære i den lutherske og den reformerte kyrkja
Døme
  • gå over til protestantismen

plukke opp

Tyding og bruk

Sjå: plukke
  1. ta opp noko (med hendene)
    Døme
    • plukke opp mobilen
  2. ta med seg (i køyretøy eller båt)
    Døme
    • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
  3. lære seg;
    ta til seg
    Døme
    • han plukka opp nokre franske uttrykk

platonsk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller stemmer med Platons lære;
Døme
  • platonske idear

platonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. åndeleg, ikkje sanseleg (2);
    utan erotikk
    Døme
    • platonisk kjærleik;
    • platoniske ekteskap
  2. i filosofi: som høyrer til eller stemmer med Platons lære