Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar

lunne 2

lunna

verb

Opphav

av lunn

Tyding og bruk

  1. leggje lunnar som underlag i ein stabel eller liknande
  2. leggje ned lunnar på ein slipp (2

lunne 3

lunna

verb

Opphav

av lunne (1

Tyding og bruk

køyre saman tømmer og leggje i lunner (1
Døme
  • lunne ved

med lut og lunnar

Tyding og bruk

med alt som høyrer til eigedomen;
Sjå: lunn, lut
Døme
  • garden er seld med lut og lunnar

lunnende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’

Tyding og bruk

rett eller føremon som høyrer til ein jordeigedom;
Døme
  • elvefisket var eit lunnende som høyrde til garden

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende

lunne 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lunn

Tyding og bruk

  1. tømmer som er stabla opp, og som skal transporterast vidare;
  2. fast lag eller tett haug med høy eller fôr

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg kollektivt: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  2. slags greie til å slepe noko på
    Døme
    • køyre (ein stokk) på sleipdra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden