Nynorskordboka
lunnende
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit lunnende | lunnendet | lunnende | lunnenda |
Opphav
norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’Tyding og bruk
rett eller føremon som høyrer til ein jordeigedom;
Døme
- elvefisket var eit lunnende som høyrde til garden
Faste uttrykk
- med lut og lunnendealt som høyrer til ein eigedom;
med lut og lunnar- ho fekk heile garden med lut og lunnende