Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
101 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
likevel
adverb
Opphav
etter
lavtysk
likewol
‘like fullt’
Betydning og bruk
ikke desto mindre, like fullt
;
jamfør
allikevel
Eksempel
hun sover hele natta,
likevel
er hun trett om morgenen
;
det var sant
likevel
;
du greier det nok
likevel
Artikkelside
like forbanna
Betydning og bruk
likevel
;
like fullt
;
Se:
forbannet
Eksempel
dette er ikke anerkjent, men er like forbanna en kjensgjerning
Artikkelside
vel og bra
Betydning og bruk
oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
;
Se:
bra
Eksempel
lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten
Artikkelside
tross alt
Betydning og bruk
likevel
;
Se:
tross
Eksempel
han er tross alt fornøyd med bobilen sin
Artikkelside
trass i alt
Betydning og bruk
likevel
;
Se:
trass
Artikkelside
selvbuden
,
selvbudt
,
selvbydd
,
sjølbuden
,
sjølbudt
,
sjølbydd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er innbudt, men som kommer likevel
;
selvbedt
(1)
Eksempel
selvbudne gjester
Artikkelside
selvbedt
,
sjølbedt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er innbedt, men som kommer likevel
Eksempel
en
selvbedt
gjest
uoppfordret
;
frivillig
(1)
,
ubedt
Eksempel
hun gjorde det selvbedt
Artikkelside
tross
2
II
preposisjon
Opphav
av
tysk
trotz
;
samme opprinnelse som
tross
(
1
I)
Betydning og bruk
trass i
Eksempel
tross all motgang gav han ikke opp
Faste uttrykk
tross alt
likevel
han er tross alt fornøyd med bobilen sin
Artikkelside
trass
2
II
preposisjon
Betydning og bruk
(handle) selv med motstand, i
uttrykk
som
Faste uttrykk
trass i
brukt sammen med en omstendighet for å uttrykke at noe skjer selv om en i utgangspunktet kunne vente noe annet
;
til tross for
trass i protester gikk forslaget gjennom
trass i alt
likevel
trass i alt klarer han seg godt
Artikkelside
ratt
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
hraðr
‘rask’
Betydning og bruk
raskt, lett
;
greit
Eksempel
gå
ratt
avgårde
like
(
3
III)
,
helt
Eksempel
dra
ratt
til Amerika
gjerne
Eksempel
det gjør jeg ratt
Faste uttrykk
like ratt
likevel
;
like fullt
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
likevel
adverb
Opphav
etter
lågtysk
likewol
‘like fullt’
Tyding og bruk
trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda
;
i alle fall
Døme
ho søv heile natta, men likevel er ho trøytt om morgonen
;
du greier det likevel
;
berre kast, du bommar likevel
Artikkelside
så
3
III
,
so
1
I
konjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
han er bortreist, så han kan ikkje kome
;
du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel
Faste uttrykk
så det så
brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
du kan ikkje bevise noko. Så det så!
Artikkelside
sjølvboden
,
sjølvbydd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er innboden, men som kjem likevel
;
sjølvbedd
(1)
Døme
sjølvbodne gjester
Artikkelside
sjølvbedd
,
sjølvbeden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er innbeden, men som kjem likevel
Døme
ein sjølvbedd gjest
utan oppmoding
;
frivillig
(1)
,
ubedd
Døme
ho gjorde det
sjølvbedd
Artikkelside
ymis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmiss, ímiss
,
fleirtal
ýmsir, ýmissir
Tyding og bruk
skiftande, forskjellig
Døme
ymist innhald
;
det er så ymist med det
;
det vart gjort på ymist vis
;
ymse sider av saka
;
opplesing, leik og ymist anna
brukt som
adverb
:
dei såg no likevel ymist på den saka
ustadig
,
uviss
(2)
,
tvilsam
(1)
Døme
eit ymist vêr
;
han har berre ei ymis tru på den karen
;
det er ymist om du får sjå meg meir
i
fleirtal
: nokre, fleire, visse
Døme
i ymse høve kan vel det vere rett
brukt som substantiv: forskjellige saker
Døme
under posten ymse på sakslista
Artikkelside
korso
adverb
Opphav
norrønt
hversu, hvorsu
av
hverr
‘kven’ og
vegr
‘veg’
Tyding og bruk
på kva måte
;
korleis
(1)
Døme
korso fer du åt?
kor som er
;
likevel
Døme
det går no med korso
Artikkelside
hemmelegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
hemmeleg
;
det å vere
løynd
(
1
I)
for uinnvigde
noko som er eller bør vere hemmeleg
;
løyndom
(2)
Døme
militære hemmelegheiter
;
røpe ei hemmelegheit
;
fortelje hemmelegheita vidare til nokon
;
dette skal vere ei
hemmelegheit
mellom oss
;
vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
nøkkel (til)
Døme
hemmelegheita for å lykkast på eksamen
Faste uttrykk
i all hemmelegheit
i det stille
;
utan at nokon veit om det
dei gifte seg i all hemmelegheit
offentleg hemmelegheit
noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
trass
2
II
preposisjon
Opphav
same opphav som
trass
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko skjer uventa
eller
imot det ein har rekna med:
Døme
trass mange vanskar heldt dei ruta
Faste uttrykk
trass alt
likevel
trass alt er ho glad og fornøgd
Artikkelside
radt
adverb
Opphav
jamfør
rad
(
2
II)
Tyding og bruk
snøgt
;
greit, lett
Døme
det gjekk
radt
og lett
;
han gjekk radt av garde
beint fram, utan omveg
;
heilt fram
Døme
fare
radt
til byen
heilt,
plent
Døme
ikkje så
radt
få
gjerne
Døme
det gjer eg
radt
Faste uttrykk
like radt
like fullt
;
likevel
Artikkelside
offentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
tysk
, av
offen
‘open’
Tyding og bruk
som alle har tilgjenge til
;
som går føre seg for opne dører
Døme
eit
offentleg
føredrag
;
lova om
offentleg
dokumentinnsyn
;
det er for få
offentlege
toalett i byen
;
vi treng fleire friområde til
offentleg
bruk
som gjeld alle
;
allmenn
(1)
Døme
eit
offentleg
spørsmål
som er alminneleg kjend
;
som er kunngjord
Døme
trulovinga er ikkje
offentleg
enno
som gjeld stat og kommune
;
som har med heile samfunnet å gjere
Døme
ein
offentleg
bygning
;
det er
offentleg
eigedom
;
dei
offentlege
utgiftene er for høge
brukt som
substantiv
:
vere tilsett i det
offentlege
Faste uttrykk
offentleg hemmelegheit
noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100