Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

lente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: skjemt (;

Døme

fare med lenter;
lenter og fjas

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (

Tyding og bruk

halle (1), stø (, 2), bøye (, 1)

Døme

lene seg mot veggen;
lene seg innåt veggen;
lene seg utover rekkverket;
lene hovudet mot ein stein