Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lauge

lauga

verb

Opphav

norrønt lauga

Tyding og bruk

bade, vaske
Døme
  • lauge seg i sjøen
Artikkelside

laug 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

eldre skrivemåte av lag ‘lov, regel’; jamfør lov (1

Tyding og bruk

  1. særleg i eldre tid: samskipnad av handverksmeistrar innanfor same faget på ein stad
  2. i overført tyding: klikk av fagfolk eller liknande
    Døme
    • forfattaren står utanfor lauget av faghistorikarar
Artikkelside

laug 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt laug ‘bade- eller vaskevatn, bad(eplass)', samanheng med latin lavare ‘vaske’; av lauge

Tyding og bruk

bad, vask
Døme
  • ta seg eit laug
Artikkelside

refleksivt pronomen

Tyding og bruk

i skulegrammatikk: pronomen («seg» eller «seg sjølv») som i regelen er objektsform for eit verb med subjekt i tredje person, men som i tydingsinnhald er identisk med subjektet til det same verbet, til dømes i uttrykka «han sette seg», «dei lauga seg», «dei greidde seg sjølve»;
Sjå: refleksiv
Artikkelside

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

tilbakeverkande, tilbakevisande

Faste uttrykk

  • refleksiv verbform
    om verb, med utgang på -st
    • verba møtast og undrast har refleksiv form
  • refleksivt pronomen
    i skulegrammatikk: pronomen («seg» eller «seg sjølv») som i regelen er objektsform for eit verb med subjekt i tredje person, men som i tydingsinnhald er identisk med subjektet til det same verbet, til dømes i uttrykka «han sette seg», «dei lauga seg», «dei greidde seg sjølve»
  • refleksivt verb
    verb med eit refleksivt pronomen el. eit personleg pronomen med refleksiv funksjon som objektsform, til dømes i uttrykka «ho gifte seg», «dei skunda seg», «vi samlar oss», «du undrar deg»
Artikkelside