Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

laug 1

substantiv intetkjønn

Opphav

eldre skrivemåte av lag ‘lov, regel’; jamfør lov (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: sammenslutning av håndverksmestrer innenfor samme fag på et sted
  2. i overført betydning: klikk av fagfolk eller lignende
    Eksempel
    • kritikk fra folk utenfor lauget blir møtt med taushet
Artikkelside

laug 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt laug ‘bade- eller vaskevann, bad(eplass)', beslektet med latin lavare ‘vaske’; av lauge

Betydning og bruk

bad, vask
Artikkelside

lauge

verb

Opphav

norrønt lauga

Betydning og bruk

bade, vaske
Eksempel
  • lauge seg i elva
Artikkelside

oldermann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫldurmaðr ‘høvding, forstander’; fra lavtysk

Betydning og bruk

formann for et gilde eller laug
Artikkelside

korporasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin av corpus ‘kropp’

Betydning og bruk

  1. (faglig) sammenslutning;
  2. religiøst brorskap
Artikkelside

lørdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laugardagr ‘vaskedag’; jamfør laug (2

Betydning og bruk

sjette dag i uka;
forkortet lø.
Eksempel
  • lørdag kveld;
  • lørdag 10. august;
  • forrige lørdag
Artikkelside

laugsplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: plikt for håndverkere til å være med i et laug (1, 1)
Artikkelside

håndverkslaug, handverkslaug

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: laug (1 av håndverkere, særlig håndverksmestre
Artikkelside

gilde

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gildi ‘betaling’; av gild

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: sammenslutning av folk med felles interesser;
  2. Eksempel
    • holde gilde

Faste uttrykk

  • betale gildet
    ta kostnaden for begivenheten, tiltaket
    • det norske folket må på sikt betale gildet
Artikkelside

skomakerlaug

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laug av skomakere
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

laug 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

eldre skrivemåte av lag ‘lov, regel’; jamfør lov (1

Tyding og bruk

  1. særleg i eldre tid: samskipnad av handverksmeistrar innanfor same faget på ein stad
  2. i overført tyding: klikk av fagfolk eller liknande
    Døme
    • forfattaren står utanfor lauget av faghistorikarar
Artikkelside

laug 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt laug ‘bade- eller vaskevatn, bad(eplass)', samanheng med latin lavare ‘vaske’; av lauge

Tyding og bruk

bad, vask
Døme
  • ta seg eit laug
Artikkelside

lauge

lauga

verb

Opphav

norrønt lauga

Tyding og bruk

bade, vaske
Døme
  • lauge seg i sjøen
Artikkelside

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

  1. seie noko som ein veit ikkje er sant;
    Døme
    • no lyg du!
    • vere god til å lyge;
    • eg lyg ikkje!
    • han laug om alderen;
    • lyge så ein trur det sjølv
  2. gje eit falskt bilete av røynda;
    Døme
    • spegelen lyg ikkje;
    • statistikken lyg litt

Faste uttrykk

  • lyge nokon full
    fortelje nokon ei rekkje lygner
  • lyge nokon i andletet
    lyge for nokon andlet til andlet
    • lyg du meg i andletet?
    • han står og lyg dei rett i andletet
  • lyge på nokon
    fortelje ei lygn om nokon
  • lyge på seg noko
    fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
    • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
    • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
Artikkelside

oldermann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫldurmaðr ‘hovding, forstandar’; frå lågtysk

Tyding og bruk

formann for eit gilde eller laug
Artikkelside

bad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bað

Tyding og bruk

  1. det å bade;
    Døme
    • ta seg eit bad;
    • eit ufrivilleg bad
  2. væske ein badar noko i
    Døme
    • elektrolytisk bad;
    • varmt bad
  3. Døme
    • huset har nyoppussa bad;
    • vere på badet
  4. Døme
    • ta ein kur ved eit bad;
    • eit offentleg bad
  5. i overført tyding: stor mengd, opphoping av noko
    Døme
    • eit bad av lys;
    • steika låg i eit bad av fløte og ost
Artikkelside

korporasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin corpus ‘kropp’

Tyding og bruk

  1. (fagleg) samskipnad;
  2. religiøst brorskap
Artikkelside

lyge på seg noko

Tyding og bruk

fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv;
Sjå: lyge
Døme
  • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
  • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
Artikkelside

laugsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: plikt for handverkarar til å vere med i eit laug (1
Artikkelside

laurdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laugardagr ‘vaskedag’; jamfør laug (2

Tyding og bruk

sjette dag i veka;
forkorta lau.
Døme
  • laurdag kveld;
  • laurdag 10. august;
  • førre laurdagen
Artikkelside
Side 1 av 2