Avansert søk

785 treff

Bokmålsordboka 375 oppslagsord

kvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon

brunette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

fra fransk, førsteleddet opprinnelig germansk; jamfør brun

Betydning og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune øyne

budeie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt ‘buskap’ og norrønt deigja ‘tjenestejente’

Betydning og bruk

kvinne som særlig har til oppgave å fôre, stelle og melke husdyr på en gård eller seter

pleiemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

foreldet: kvinne som har ansvar for et pleiebarn

overliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av (kvinne)bunad som rekker ned til livet

overkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som er en annen overlegen i noe;
jamfør overmann

overfallskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som overfaller noen fysisk

ludder

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk luder ‘åtsel, lokkemat’; beslektet med tysk laden ‘innby’

Betydning og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt ludder

lubbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk lubba ‘tjukk torsk’

Betydning og bruk

lubben kvinne

peppermø, peppermøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter peppersvenn

Betydning og bruk

brukt spøkefullt om kvinne som fortsatt er ugift når hun har blitt 30 år

Nynorskordboka 410 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

brunette

substantiv hokjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

frå fransk, førsteleddet opphavleg germansk; jamfør brun (2

Tyding og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune auge

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

gamlekone, gamalkone, gammalkone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldste kvinne i huset;
gammal kone
Døme
  • gamlekona på garden;
  • ungkona og gamlekona kom ikkje overeins;
  • gamlekarane og gamlekonene gjekk og småprata

budeie

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt ‘buskap’ og norrønt deigja ‘tenestejente’

Tyding og bruk

kvinne som steller krøtera på ein gard eller ei seter

pleiemor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forelda: kvinne som har ansvar for eit pleiebarn

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis

ludder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk luder ‘åtsel, lokkemat’; samanheng med tysk laden ‘innby’

Tyding og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt ludder

overfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av overfalle

Tyding og bruk

brått og veldig åtak
Døme
  • det tyske overfallet på Noreg;
  • rått overfall på eldre kvinne