Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kvelp, kvalp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvelpr, jamfør svensk valp; dansk hvalp

Tyding og bruk

  1. unge av hund eller anna dyr av hundefamilien
    Døme
    • få kvelpar
  2. nedsetjande: jypling, lømmel;
    jamfør gutekvelp
Artikkelside

kvelpe, kvalpe

kvelpa, kvalpa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • hunden hadde kvelpa;
  • revetispa kvelpa i hiet
Artikkelside

kvelpete, kvalpete

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kvelp;
uroleg og lite vaksen
Artikkelside

kvelpetid, kvalpetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein hund er kvelp
  2. tid da ei tispe skal kvelpe
Artikkelside

hundekvelp, hundekvalp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av hund;
Artikkelside

welfar

substantiv hankjønn

Opphav

av det tyske namnet Welf, opphavleg tilnamna; same opphav som kvelp

Tyding og bruk

medlem av tysk fyrsteslekt frå mellomalderen
Artikkelside