Avansert søk

112 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord

barneforening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lag (6) for barn som er underlagt en større forening, særlig innenfor en kristen organisasjon eller forsamling;
Eksempel
  • gå i barneforening

mystiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av latin mysticus; jamfør mystikk

Betydning og bruk

tilhenger av mystisisme
Eksempel
  • en kristen mystiker

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin moralis ‘sedelig’

Betydning og bruk

  1. sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe;
    oppfatning av rett og galt;
    Eksempel
    • kristen moral;
    • ha høy moral;
    • ha lav moral;
    • frynsete moral;
    • preke moral for noen
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hendelse
    Eksempel
    • stykkets moral er: …;
    • moralen er at unge jenter ikke må prate med fremmede menn
  3. kampånd
    Eksempel
    • soldatene viste høy moral

Faste uttrykk

  • moralens vokter
    person eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral

kopter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom arabisk; fra gresk ‘egypter’

Betydning og bruk

kristen etterkommer av de gamle egyptere

tedeum

substantiv intetkjønn

Opphav

latin Te deum (laudamus) ‘(vi priser) deg, Gud’, første linje i en gammel, kirkelig lovsang

Betydning og bruk

(kristen) lovsang, takkehymne

klokkerdiakon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse på ansatt i en kristen menighet som gjør diakontjeneste og samtidig er klokker

misjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin missio, av mittere ‘sende’

Betydning og bruk

  1. organisert virksomhet for å utbre en religion, særlig kristendommen
    Eksempel
    • kristen misjon;
    • drive misjon i mange land;
    • gi gaver til misjonen;
    • tale misjonens sak
  2. berettigelse, viktig funksjon;
    Eksempel
    • avholdsarbeidet har sin store misjon;
    • hans misjon i livet var å spre glede
  3. diplomatisk oppdrag

pinse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píkisdagr, trolig gjennom dansk, fra lavtysk pinxten; opprinnelig fra gresk pentekoste ‘femtiende’

Betydning og bruk

  1. kristen høytid som feires den sjuende søndagen etter påske til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene
  2. jødisk takkefest for kornhøsten

Nynorskordboka 56 oppslagsord

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Tyding og bruk

kristen person
Døme
  • leve som ein kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord

påskeveke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i kristen tradisjon: veke som tek til første påskedag
    Døme
    • i kyrkjeåret er påskeveka ei festveke
  2. veke frå og med palmesøndag til og med første, eventuelt òg andre, påskedag;

barneforeining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lag (6) for barn som er underlagt ei større foreining, særleg innanfor ein kristen organisasjon eller ei kristen forsamling;
Døme
  • gå på barneforeining

pinse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píkisdagr, truleg gjennom dansk pinse, frå lågtysk pinxten; opphavleg frå gresk pentekoste ‘femtiande’

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid som blir feira den sjuande søndagen etter påske til minne om at Den heilage ande kom til apostlane;
  2. jødisk takkefest for kornhausten

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin moralis ‘sedeleg’

Tyding og bruk

  1. sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe;
    oppfatning av rett og gale;
    Døme
    • kristen moral;
    • ha høg moral;
    • ha låg moral;
    • frynsete moral;
    • preike moral for nokon
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
    Døme
    • moralen i stykket er: …
  3. mot og disiplin i kamp
    Døme
    • soldatane viste ein høg moral

koptar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom arabisk; frå gresk ‘egyptar’

Tyding og bruk

kristen etterkomar av dei gamle egyptarane

lam 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lamb

Tyding og bruk

  1. unge av sau opp til eittårsalderen
    Døme
    • lamma vart sende på beite i utmarka
  2. Døme
    • grilla lam
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds son
    Døme
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som eit lam
    uskuldig, harmlaus;
    godmodig
    • privat er ho snill som eit lam

kristkyrkje

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av namnet Kristus; jamfør kristen (2

Tyding og bruk

særleg i norrøn tid: domkyrkje

kristen jord

Tyding og bruk

vigd jord;
Sjå: kristen