Bokmålsordboka
mystiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mystiker | mystikeren | mystikere | mystikerne |
Opphav
fra tysk, av latin mysticus; jamfør mystikkBetydning og bruk
tilhenger av mystisisme
Eksempel
- en kristen mystiker