Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

opprusting 2, opprustning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprusting og krig
  2. Eksempel
    • opprusting av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprusting

krigsprofitør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som tjener seg rik på krig;
jamfør profitør

luftbru, luftbro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(militært organisert) flytransport til steder en ikke når landveien, ofte på grunn av krig
Eksempel
  • luftbrua til Vest-Berlin under den sovjetiske blokaden 1948–1949

luftkrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig som blir utkjempet ved hjelp av fly og missiler;

orlog

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk ‘krig’

Faste uttrykk

  • til orlogs
    i tjeneste i marinen

preventiv krig

Betydning og bruk

krig som er ment å hindre en annen (større) krig;

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv; preˊvangtiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

forebyggende, hindrende

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som er ment å hindre en annen (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal forebygge den forbrytelsen det straffes for
  • preventivt middel
    middel til å forebygge svangerskap

være på offensiven

Betydning og bruk

ha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
holde på å få overtaket;
være på frammarsj;