Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

konversere

verb

Opphav

fra latin ‘omgås’

Betydning og bruk

føre en (underholdende) samtale med

Eksempel

konversere gjestene

parlere

verb

Opphav

av fransk parler ‘snakke’

Betydning og bruk

konversere, særlig på fransk

passiare

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; fra malayisk

Betydning og bruk

snakke, konversere, prate

konversasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør konversere

Betydning og bruk

(underholdende) samtale

Eksempel

høflig konversasjon i selskapslivet

konversabel

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør konversere

Betydning og bruk

som gjerne konverserer;

samtale 2

verb

Betydning og bruk

tale, snakke sammen, konversere

Eksempel

de samtalte en stund om saken