Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kontingent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, frå latin , av contingere ‘røre ved, vedkome’; jamfør kontakt

Tyding og bruk

  1. tilskot til eit felles føretak
    Døme
    • betale kontingenten til laget
  2. samling av personar;
    gruppe
    Døme
    • den norske kontingenten til SN-styrkane

kontingent 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan vite om i førevegen;
    tilfeldig
  2. i filosofi: som er logisk mogleg, men ikkje naudsynt

medlemskontingent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagforeiningskontingent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innkassere

innkassera

verb

Opphav

gjennom tysk einkassieren, frå italiensk incassare, in- oppfatta som norsk inn-; jamfør inkasso

Tyding og bruk

  1. krevje inn
    Døme
    • innkassere kontingent
  2. ta imot ein pengesum;
    tene
    Døme
    • innkassere 30 millionar i salsvinst
  3. ta imot noko ein meiner å ha rett på;
    bli tildelt
    Døme
    • innkassere den eine sigeren etter den andre;
    • innkassere æra for noko

årspengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

årleg betaling;

æresmedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som blir vald til medlem av foreining, samskipnad og liknande som ei ærevising og vanlegvis utan plikt til å betale kontingent og liknande;