Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kontingent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, fra latin , av contingere ‘berøre, vedkomme’; jamfør kontakt

Betydning og bruk

bidrag eller tilskudd til et felles foretak
Eksempel
- betale den årlige kontingenten i idrettslaget
samling av personer;
gruppe
Eksempel
- den lille kontingenten av nordmenn i Calcutta

kontingent 2

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan forutses;
tilfeldig
i filosofi: som er logisk mulig, men ikke nødvendig

medlemskontingent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør kontingent (, 1)

fagforeningskontingent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontingent (, 1) for medlemskap i fagforening

æresmedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som velges til medlem av en forening eller lignende som en gunstbevisning og vanligvis uten plikt til å betale kontingent eller lignende

startkontingent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontingent for å få delta i idrettskonkurranse eller lignende