Bokmålsordboka
kontingent 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kontingent | kontingenten | kontingenter | kontingentene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk, fra latin , av contingere ‘berøre, vedkomme’; jamfør kontaktBetydning og bruk
- bidrag eller tilskudd til et felles foretak
Eksempel
- betale den årlige kontingenten i idrettslaget
- samling av personer;gruppe
Eksempel
- den lille kontingenten av nordmenn i Calcutta