Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

konsolidere

verb

Opphav

fra latin , av con- og solidus ‘fast, solid’; jamfør kon-

Betydning og bruk

gjøre sterk eller solid;
sikre, trygge
Eksempel
  • konsolidere sin stilling

konsolidering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av konsolidere

Betydning og bruk

  1. det å trygge eller styrke
    Eksempel
    • en konsolidering av demokratiet
  2. i geologi: omlaging av løs bergart til fast

grunnfeste

verb

Betydning og bruk

bygge opp, konsolidere, gjøre fast og urokkelig

Nynorskordboka 3 oppslagsord

konsolidere

konsolidera

verb

Opphav

frå latin , av con- og solidus ‘fast’; jamfør kon-

Tyding og bruk

gjere solid eller sterk;
sikre, tryggje
Døme
  • konsolidere makta

konsolidering

substantiv hokjønn

Opphav

av konsolidere

Tyding og bruk

  1. det å tryggje eller styrkje
    Døme
    • gjennomføre ei konsolidering av partiet
  2. i geologi: omlaging av laus bergart til fast

grunnfeste

grunnfesta

verb

Tyding og bruk

byggje opp, skipe (på eit sterkt grunnlag);
gje rotfeste, konsolidere;
gjere fast og urikkeleg
Døme
  • grunnfeste eit rike, ein idé