Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 97 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

konge 2

adjektiv

Tyding og bruk

svært bra, storarta
Døme
  • dette blir konge!

Faste uttrykk

  • heilt konge
    maksimalt bra
    • filmen er heilt konge;
    • løparen var heilt konge

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

palass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pallaz, gjennom lågtysk; frå latin palatium ‘Palatinhøgda’ (den av dei sju høgdene i Roma der keisarslottet låg)

Tyding og bruk

  1. stort slott brukt som bustad for ein konge, fyrste eller liknande
  2. stor praktbygning

nykrona

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nettopp er krona (2 til konge eller dronning
  2. som nettopp har vunne ein konkurranse eller liknande
    Døme
    • dei nykrona seriemeistrane i volleyball

nestor

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk Nestor, ein vis, gammal konge i Iliaden av Homer

Tyding og bruk

den eldste og mest røynde i ei gruppe;
Døme
  • ho er nestor i laget

lydkonge

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet har samanheng med lyd (2 og lyde (1, 3)

Tyding og bruk

om eldre forhold: konge som er underordna eit anna statsoverhovud

krøsus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg namn på ein konge i Lydia i Vesleasia

Tyding og bruk

søkkrik person
Døme
  • vere litt av ein krøsus

monarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk monarkhia ‘einevelde’; jamfør -arki

Tyding og bruk

  1. styreform der ein konge, ei dronning eller ein annan fyrste er øvste representant for staten
    Døme
    • konstitusjonelt monarki
  2. stat som har monarki (1)
    Døme
    • Noreg er eit monarki

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg hebraisk melek ‘konge’; namn på kanaaneisk gud som det vart ofra menneske til

Tyding og bruk

noko som krev eit forferdeleg offer