Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

konge 2

adjektiv

Betydning og bruk

svært bra, storartet
Eksempel
  • dette blir konge!

Faste uttrykk

  • helt konge
    maksimalt bra
    • konserten er helt konge;
    • hun var helt konge i kampen;
    • det var helt konge å vinne prisen
Artikkelside

residensby

substantiv hankjønn

Opphav

av residens

Betydning og bruk

by der landets (konge og) regjering har sete;
Artikkelside

merovinger

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Merovech, konge over frankerne 451–458 og regnet som stamfaren til slekta

Betydning og bruk

medlem av en frankisk kongeætt fra folkevandringstiden som grunnla det frankiske riket
Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med gå

Betydning og bruk

  1. det å gå på beina;
    Eksempel
    • gang rundt juletreet;
    • han har sin daglige gang der i huset;
    • jeg kjenner henne på gangen
  2. rekke av faser i en prosess eller utvikling
    Eksempel
    • saken går sin gang;
    • la noe gå sin skjeve gang;
    • alt går sin vante gang;
    • kjenne gangen i noe
  3. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
    langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Eksempel
    • læreren sendte eleven på gangen
  4. smal passasje eller vei
  5. tunnel, kanal, løp
    Eksempel
    • en underjordisk gang;
    • grave ganger i jorda
  7. enkelt tilfelle da noe skjer
    Eksempel
    • én om gangen;
    • hvor mange ganger må jeg si det?
    • tenke seg om to ganger;
    • denne gangen husket jeg det;
    • for første gang;
    • ta en spiseskje tre ganger daglig;
    • en gang kommer du til å forstå det;
    • det var en gang en konge
  8. brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Eksempel
    • et mange ganger større beløp;
    • omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
    • to ganger to er fire

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • for én gangs skyld
    bare denne ene gangen
  • gang på gang
    stadig
  • gå all kjødets gang
    bli tilintetgjort;
    dø
  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • i gang
    i bevegelse, i fart;
    i virksomhet, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • sette noe i gang;
    • gå i gang med arbeidet;
    • være i full gang med noe
  • med én gang
    straks
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • på gang
    i emning
    • noe var på gang
  • på én gang
    samtidig
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle
Artikkelside

palass

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pallaz, gjennom lavtysk; fra latin palatium ‘Palatinhøyden’ (den av de sju høydene i Roma der keiserslottet lå)

Betydning og bruk

  1. stort slott brukt som bolig for en konge, fyrste eller lignende
  2. stor praktbygning
Artikkelside

nykronet, nykrona

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nettopp har blitt kronet (2 til konge eller dronning
  2. som nettopp har vunnet en konkurranse eller lignende
    Eksempel
    • de nykronede seriemestrene i basketball
Artikkelside

nestor

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk Nestor, en vis, gammel konge i Iliaden av Homer

Betydning og bruk

den eldste og mest erfarne i en gruppe;
Eksempel
  • han er foreningens nestor
Artikkelside

lydkonge

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet er beslektet med lyd (2 og lyde (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: konge som er underordnet et annet statsoverhode
Artikkelside

krøsus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig navn på en konge i Lydia i Lilleasia

Betydning og bruk

søkkrik person
Eksempel
  • han er blitt litt av en krøsus
Artikkelside
Side 1 av 9