Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

kompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

kompetanˊgse

Opphav

fra fransk; jamfør kompetent

Betydning og bruk

  1. dyktighet til noe;
    Eksempel
    • kompetanse til å undervise i den videregående skolen
  2. myndighetsområde for en stilling;
    Eksempel
    • det ligger utenfor kompetansen min

opparbeide

verb

Betydning og bruk

  1. få til å vokse fra ingenting;
    gradvis bygge opp;
    utvikle
    Eksempel
    • opparbeide et firma;
    • hun opparbeidet tillit hos velgerne
    • brukt som adjektiv
      • møysommelig opparbeidet kompetanse
  2. bygge, anlegge
    Eksempel
    • opparbeide en lekeplass
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidede uteområder
  3. arbeide så en får rett til
    Eksempel
    • opparbeide alderstillegg;
    • han har opparbeidet pensjon
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidet ansiennitet

kompetansestrid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konflikt mellom personer eller grupper med ulik kompetanse (1)
Eksempel
  • det oppstod en kompetansestrid mellom sykepleiere og sosionomer på institusjonen

kompetansemiljø

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

miljø med høy kompetanse (1) på et fagfelt
Eksempel
  • et nasjonalt kompetansemiljø

kompetansesenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

senter (2, 2) som har særlig god kompetanse (1) på et felt og dermed kan bistå med hjelp og opplæring til andre
Eksempel
  • planen er å opprette et nytt kompetansesenter for IT og høyteknologi;
  • et regionalt kompetansesenter for idrett

førsteamanuensis, førsteamanuens

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(person med) akademisk stillingstittel ved universitet eller høyskole som krever doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
Eksempel
  • opprykk fra førsteamanuensis til professor;
  • førsteamanuensen var en populær foreleser

lærerutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

lærerutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdanning som gir kompetanse som lærer
Eksempel
  • lærerutdanningen har blitt et femårig masterstudium;
  • avdeling for lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø

mannsgris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som viser ringeakt for kvinner og deres kompetanse og kun ser på dem som kjønnsobjekter

kulturfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gren eller del samfunnet som gjeld kultur (2)
Eksempel
  • de har stor kompetanse på kulturfeltet

fagperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med (formell) kompetanse på et fagområde;

Nynorskordboka 28 oppslagsord

kompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

kompetanˊgse

Opphav

frå fransk; jamfør kompetent

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få kompetanse for ei stilling
  2. verkeområde for ei stilling;
    Døme
    • det ligg utanfor kompetansen min

opparbeiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å arbeide opp eller opparbeide
Døme
  • opparbeidinga av bustadfeltet;
  • opparbeiding av kompetanse

opparbeide

opparbeida

verb

Tyding og bruk

  1. få til å vekse frå ingenting;
    gradvis byggje opp;
    utvikle
    Døme
    • opparbeide eit firma;
    • ho opparbeidde tillit hos veljarane
    • brukt som adjektiv
      • ein mangeårig opparbeidd kompetanse
  2. byggje, lage til, anleggje
    Døme
    • opparbeide ein leikeplass
    • brukt som adjektiv
      • ei opparbeidd tomt
  3. arbeide så ein får rett til
    Døme
    • han har opparbeidd alderstillegg
    • brukt som adjektiv
      • opparbeidde rettar i arbeidslivet

i kraft av

Tyding og bruk

Sjå: kraft
  1. på grunn av;
    takk vere
    Døme
    • i kraft av kvalitet og kompetanse
  2. med heimel i
    Døme
    • i kraft av lova

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

pare beina

Tyding og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
    Døme
    • han para beina og fekk ballen i mål
  2. gjere seg i stand til å ordne noko
    Døme
    • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det

mannsgris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som syner vanvyrdnad for kvinner og deira kompetanse og berre ser på dei som kjønnsobjekt

kompetansemiljø

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

miljø med høg kompetanse (1) på eit fagfelt
Døme
  • eit nasjonalt kompetansemiljø

kompetansestrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konflikt mellom personar eller grupper med ulik kompetanse (1)
Døme
  • det oppstod ein kompetansestrid mellom to departement om kven som hadde ansvaret