Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 85 oppslagsord

kommune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin communia, av communis ‘sams’

Tyding og bruk

  1. område som er ei eiga politisk og administrativ eining, og som høyrer inn under staten, men har eit visst sjølvstyre
    Døme
    • Bodø kommune;
    • landet er delt inn i kommunar;
    • kva kommune bur du i?
  2. administrasjon eller styringsorgan i ein kommune (1)
    Døme
    • skrive til kommunen;
    • skulde på kommunen;
    • vere tilsett i kommunen

overformyndarstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

før 2013: styre som formannskapet i kvar kommune vel til å forvalte midelen til umyndige og til å ha tilsyn med verjene
Døme
  • overformyndarstyret er til vanleg på to personar

pendlarkommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune med mange pendlarar

presskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune med pressproblem

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

ordførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som fører ordet på vegner av ei gruppe, til dømes i ei nasjonalforsamling;
  2. øvste tillitsvalde i ein norsk kommune
    Døme
    • ordføraren i Stavanger

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere

inntektsoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overføring av inntekt, særleg frå staten til til dømes ei næring eller ein kommune
Døme
  • norske kommunar får store inntektsoverføringar frå staten kvart år

noverande, nåverande

adjektiv

Tyding og bruk

som er eller som finst no;
som ein har for tida
Døme
  • den noverande sildestamma;
  • kyrkja ligg i noverande Hole kommune;
  • noverande rektor

næringsliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samla økonomisk verksemd, produksjon og handel i eit område, til dømes eit land eller ein kommune
Døme
  • det private næringslivet;
  • næringslivet i Noreg er dominert av industri og tenesteytande næringar