Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

koagulere

verb

Opphav

av latin coagulare ‘størkne’

Betydning og bruk

størkne, stivne, levre seg
Eksempel
  • blodet koagulerer

levre

verb

Opphav

av lever , fordi det størknede blodet har samme farge som leveren

Betydning og bruk

Eksempel
  • blodet levret seg
  • brukt som adjektiv:
    • levret blod

koagulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å koagulere;
størkning, levring;

koagel

substantiv intetkjønn

Opphav

av koagulere

Betydning og bruk

koagulert, levret masse;

koagulering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å koagulere;
størkning, levring;
Eksempel
  • koagulering av blod

hemofili

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk haima ‘blod’ og -fili

Betydning og bruk

(arvelig) sykdom som gjør at en lett blør fordi blodet har nedsatt evne til å koagulere;

blødersyke, blødersjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(arvelig) sykdom som gjør at en lett blør fordi blodet har nedsatt evne til å koagulere;

blødersykdom, blødersjukdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(arvelig) sykdom som gjør at en lett blør fordi blodet har nedsatt evne til å koagulere;

Nynorskordboka 8 oppslagsord

koagulere

koagulera

verb

Opphav

av latin coagulare ‘storkne’

Tyding og bruk

storkne, stivne, levre seg
Døme
  • blodet koagulerer;
  • eggekvite koagulerer ved koking

levre

levra

verb

Opphav

av lever , fordi levra blod har same farge som ei lever

Tyding og bruk

Døme
  • blodet levra seg
  • brukt som adjektiv:
    • levra blod

koagel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av koagulere

Tyding og bruk

koagulert, levra masse;

koagulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å koagulere;
storkning, levring;
Døme
  • koagulering av blod

koagulasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å koagulere;
storkning, levring;

hemofili

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk haima ‘blod’ og -fili

Tyding og bruk

(arveleg) sjukdom som gjer at ein blør lett fordi blodet har nedsett evne til å koagulere;

blødarsjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

blødarsykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(arveleg) sjukdom som gjer at ein blør lett fordi blodet har nedsett evne til å koagulere;

blødarsjukdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(arveleg) sjukdom som gjer at ein blør lett fordi blodet har nedsett evne til å koagulere;