Bokmålsordboka
koagulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å koagulere | koagulerer | koagulerte | har koagulert | koaguler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| koagulert + substantiv | koagulert + substantiv | den/det koagulerte + substantiv | koagulerte + substantiv | koagulerende |
Opphav
av latin coagulare ‘størkne’Betydning og bruk
størkne, stivne, levre seg
Eksempel
- blodet koagulerer