Nynorskordboka
koagulere
koagulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å koaguleraå koagulere | koagulerer | koagulerte | har koagulert | koaguler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| koagulert + substantiv | koagulert + substantiv | den/det koagulerte + substantiv | koagulerte + substantiv | koagulerande |
Opphav
av latin coagulare ‘storkne’Tyding og bruk
storkne, stivne, levre seg
Døme
- blodet koagulerer;
- eggekvite koagulerer ved koking