Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

eldst

adjektiv

Opphav

norrønt ellztr, superlativ av gammel; jamfør eldre

Betydning og bruk

som har høyest alder, fra lengst tilbake
Eksempel
  • min eldste datter;
  • hvem er eldst av dere?
  • Norges eldste by;
  • fra de eldste tider

Faste uttrykk

  • de gamle er eldst
    eldre mennesker har mest erfaring og er klokest

de gamle er eldst

Betydning og bruk

eldre mennesker har mest erfaring og er klokest;
Se: eldst

Nynorskordboka 0 oppslagsord