Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

klapper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som applauderer
  2. person som klapper under jakt for å drive fram viltet;
  3. hengslet plate der de to delene kan klappes sammen med en skarp lyd for å markere starten på et film- eller tv-opptak
Artikkelside

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
Artikkelside

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros
Artikkelside

klapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: klaff (1
Artikkelside

klappjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. jakt der viltet blir jaget mot jegerne (for eksempel ved at en klapper med trestykker)
  2. i overført betydning: intens, hensynsløs forfølgelse av personer
    Eksempel
    • nazistene drev klappjakt på jøder
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord