Bokmålsordboka
klapper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klapper | klapperen | klappere | klapperne |
Betydning og bruk
- person som applauderer
- person som klapper under jakt for å drive fram viltet;jamfør klappjakt (1)
- hengslet plate der de to delene kan klappes sammen med en skarp lyd for å markere starten på et film- eller tv-opptak