Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kjevle 2

kjevla

verb

Tyding og bruk

rulle deig ut med kjevle (, 1)

kjevle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kefli; jamfør kavl

Tyding og bruk

valse (av tre) med handtak i begge endane, til å rulle ut deig med
blomsterstand med form som eit kjevle (1, 1)

lom 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlummr

Tyding og bruk

handtak på ei åre eller eit kjevle

krotekjevle

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kjevle (, 1) med utskjeringar på rullen, særleg brukt til å kjevle ut krotekaker

kavle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kafli; jamfør kabbe ( og kjevle (

Tyding og bruk

rundt trestykke;
kjevle (1;
valse (1,;
kavl (3)
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavl (2)
mindre og rund trestokk;
mellomstykke

kavl

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kavle (

Tyding og bruk

fløyt (3, 2) på fiskegarn
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavle (1, 2)
rundt trestykke;
valse (1, kjevle (1, 1);
kavle (1, 1)

bakstefjøl

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bord, fjøl til å elte og kjevle ut deig på