Nynorskordboka
kjevle 2
kjevla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kjevlaå kjevle | kjevlar | kjevla | har kjevla | kjevl!kjevla!kjevle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kjevla + substantiv | kjevla + substantiv | den/det kjevla + substantiv | kjevla + substantiv | kjevlande |
Tyding og bruk
rulle deig ut med kjevle (1, 1)