Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kileskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrifttype med kileforma teikn som vart brukt i oldtida

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kil

Tyding og bruk

  1. reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein egg (1, 1) i eine enden;
    Døme
    • drive inn ein kile i sprekken
  2. i overført tyding: noko som skil
    Døme
    • slå inn ein kile i medvitet vårt
  3. noko som er forma som eit trekanta stykke
    Døme
    • sy inn ein kile i bukselinninga;
    • sjå ein kile av skodde mellom fjella
  4. bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
  5. skriftteikn i kileskrift

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; av skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • blindeskrift;
    • biletskrift;
    • bokstavskrift;
    • handskrift;
    • kileskrift;
    • skjønnskrift;
    • stavingsskrift;
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. slag (2 av prent;
    trykktype
    Døme
    • brødskrift
  3. ord, setning, tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • innskrift;
    • overskrift;
    • hevde noko i skrift og tale;
    • tale etter skrifta;
    • det står i (den heilage) skriftaBibelen
  4. teikning, særleg i uttrykk
    Døme
    • sjå ut som ei skrift på markaein skugge

Faste uttrykk

  • skrifta på veggen
    mene tekel (sjå det)