Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå persisk; opphavleg av sanskrit karabha ‘kamel’

Tyding og bruk

  1. stort reisefølgje (2) med kamelar eller andre lastedyr
    Døme
    • ein stor og rik karavane var på veg mot Mekka
  2. rekkje av køyretøy på veg mot eit sams mål
    Døme
    • det står ein karavane av bussar parkert utanfor skulen

kamelkaravane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karavane (1) med kamelar

karavaneførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

caravan, karavan

substantiv hankjønn

Uttale

karavaˊn

Opphav

frå engelsk; same opphav som karavane

Tyding og bruk